Hardangerbunad

Hardangerbunad er kanskje den mest kjente bunaden her i landet. Hardanger er et av områdene i Norge med sterke folkedrakttradisjoner. Hardangerbunaden har utspring fra blant annet områdene Eidfjord, Kvam, Granvin, Jondal, Odda, Ulvik og Ullensvang. Fra midten av 1800-tallet blomstret nasjonalromantikken og alt som var unikt med Norge som skilte oss fra Sverige og Danmark. En forenklet utgave av folkedraktene fra Hardanger fikk kallenavnet «Nasjonalen» som ble tatt i bruk av kvinner over hele landet for å vise sin støtte til unionsoppløsningen fra Sverige. Bunaden ble brukt uavhengig om man var fra Hardanger eller ikke. Prinsesse Maud av Wales besøkte Norge i 1893 hvor det ikoniske fotografiet av henne i Hardangerbunad ble tatt hos en fotograf i Bergen. Senere I 1906 ble Maud kronet til dronning av Norge og hardangerbunaden ble et nasjonalsymbol for Norge. Fotografiet fra besøket hennes fikk ett nytt liv, det ble trykket opp både som plakater og postkort. På 1900-tallet fikk bunaden offisielt status som nasjonaldrakt og ble med det Norges aller første bunad.

I dag er bunaden kjent som Hardanger festbunad, bunaden har sort stak, rød vest og hvitt forkle. Vi lager også Hardanger Vinterbunad. Prisen inkluderer bunad med forkle, skjorte og sølv kommer i tillegg. Bunaden har bringeklut som finnes i ulike typer broderi som for eksempel: perlebroderi, vevnad, broderi eller smøyg. Beltet har som regel samme teknikk som bringekluten. De hvite forklærne har innfelt broderi i hardangersøm, som regel er de laget av lin eller bomull. Det er to type skjorter, en eldre variant med rynker, og en yngre slett skjortevariant. Skjortene er brodert, enten med hvitsøm eller sort smøygbroderi. Tradisjonelt sett så blir skaut brukt av gifte kvinner, vippe for ugifte kvinner. Det er mest normalt å bruke sørfjordskautet og bringeklut brodert på perlenett.