Damebunaden fra Øst-Telemark bygger på draktskikkene i distriktet mellom 1820 og 1850. Hulda Garborg videreutviklet en bunadsmodell men det er kanskje Anne Bamle som først og fremst gjorde det største arbeidet med å revitalisere de gamle mønstrene. Hun arbeidet ved Norsk Folkemuseum, og fant mye inspirasjon i fra gammelt draktmateriale. Etter hvert etablerte hun seg som bunadprodusent på Notodden.
I dag er det flere varianter av bunaden. Den Embla leverer heter Prinsesse med Bånd. Stakk, vest og forkle lages i ullstoff levert av Gudbrandsdalen Uldvarefabrik. Det er broderier på både stakk, vest og veske, og det røde og grønne bånd nederst på stakken. Beltet er et særpreg for bunadene fra Telemark. Det er brikkevevd i flere farger og langt nok til å vikles 2-3 ganger rundt livet.
Som hodeplagg kan man bruke en vippe som er en teknikk der man vikler håret inn i et vevd bånd. Det er også tradisjon i Telemark for å bruke silketørkle – både på hodet og i halsen. De siste årene er det flere andre distrikter som har tatt etter denne skikken, og det er blitt veldig populært med fargerike silkeskjerf i halsen. Det hører til en hvit linskjorte med broderier på krage, bringestykke og mansjetter.
